To ulike nettsteder

Jeg skal nå sammenlikne to ulike nettsteder: http://www.hovefestivalen.no/ og http://www.vinjerock.no/.

Først kommer det en analyse av hovedsiden til Hovefestivalen:

Førsteinntrykket mitt av denne nettsiden, er at den er kreativ. Det er brukt mange knasje farger, og det virker oversiktlig. Siden er bygd opp ved lenke-node-strukturen, altså at man kan trykke på en link som gjør at man kommer til en nyhet eller lignende. Dette vil si altså si at det er en form for hypertekst fordi blant annet informasjon og underholdning er knytt sammen.

På siden til Hovefestivalen er det brukt en konvensjon (at alt som er understreket, kan klikkes på) i forbindelse med nyhetssakene. Det står for eksempel "Les mer", og hvis man da klikker på denne, kommer man inn på hele nyhetssaken. Denne lenken kaller man en intern link som viser til andre sider på samme nettsted. Klikker man på "Kjøp billett-knappen" kommer man inn på Billettservice.no. Dette er en ekstern link som leder til andre nettsteder. På Hovefestivalens side kan man også klikke på symboler og bilder. De kan for eksempel lede videre til en musikkspiller, en plakat og et bildegalleri.
På siden er det en menylinje, her er lenker til andre sider på nettstedet organisert i et navigasjonssystem. På menylinjen står det: artister/program/billetter/camping/info/forum/frivillig/english. Fører man musepekeren over punktene, forandrer fargene seg, og hvis man trykker på et av punktene kommer man inn på en annen side på nettstedet. Dette er også konvensjoner.

Hovefestivalen.

På denne websiden er det brukt et konvensjonelt oppsett på sidelayoten. Siden er delt opp i fire deler: på den øverste delen er det logo, tegning og hovedmeny. Nedenfor er det tre blokker, med nyheter i midten, og funksjoner/lenker på hver side. Slik finner man fort fram.

En sammenlikning med websiden til Vinjerock:
I forhold til navigasjonssystemet på siden til Vinjerock, er det som på Hovefestivalen sin side brukt en menylinje. På menylinjen står det: nytt/program/info/butikk. Fører man musepekeren over punktene, kommer det opp en undermeny, også kalt pop-up-meny, men her endrer ikke fargene seg som de gjorde på Hovefestivalen sin side. På Vinjerock sin side er det likt med Hovedfestivalen sin side brukt interne lenker der man kommer inn på en annen side på det samme nettstedet, dette kan man gjøre hvis man for eksempel trykker på "les meir" på en nyhetssak. Det er også brukt eksterne lenker, hvis man for eksempel trykker på Den norske turistforening på høyre side, kommer man inn på siden til Den norske turistforening.

I forhold til fargebruk på disse to sidene: På Hovefestivalen er det som sagt brukt veldig mange knasje farger, som lyser opp siden. Disse fargene kan minne litt om typiske rocke-farger. Særlig svart og rødt. Fargene er brukt ved at det blir bra kontraster, som gjør at det blir lett å lese. Denne siden har kanskje et ungdomspreg, ved fargene som er brukt. På Vinjerock sin side er det brukt litt mer nøytrale farger, disse fargene kan minne om fjell. Blant annet bakgrunnen som er blå, kan minne om fjell. Og helt øverst på siden er det hvit bakgrunn med lyseblå fugler. Ellers passer fargene fint sammen.
På siden til Hovefestivalen er det lysbildeovergang øverst på siden på midten, som gjør at bildene skifter automatisk. Dette er det også på Vinjerock sin side, men denne er litt mindre synlig, som er øverst til venstre.


Vinjerock.

Hva fungerer bra, og hva fungerer dårlig?:
Jeg vil si at Vinjerock sin side er mer ryddig. Det er kanskje brukt litt vel mye symboler og den slags på Hovefestivalen sin side, og dette kan bli virkende litt rotete.
Det er derimot enkelt å finne frem på begge sidene. Hovefestivalen har et alternativ for engelsk språk, noe som ikke Vinjerock har. Men årsaken til dette kan være at Hovefestivalen er en større festival enn Vinjerock, som gjør at det kanskje blir et større behov for et alternativt språk. Undermenyene som er brukt på Vinjerock sin side virker bra, det blir enklere å finne frem. Fargene som er brukt på Hovefestivalen sin side gjør at det blir et rocka og ungdommelig preg, og det passer bra. Symboler som solbriller og trær passer også fint, ettersom dette er en festival på sommeren, der de fleste ligger i telt. Mens fine fjellbilder på siden til Vinjerock passer fint her, ettersom det er festival oppe i fjellet. På begge sidene er det også oppgitt dato for festivalene øverst på siden som er veldig synlig, dette er bra ettersom datoene er noe av det viktigste å få med seg.
Som en konklusjon vil jeg si at begge sidene er fine på hver sin måte. Hovefestivalen sin side er veldig kreativ og man kan bli ganske imponert når man kommer inn på fremsiden. Og Vinjercok sin side er ryddig og har veldig mange fine bilder.

Analyse av "Farmen", utkast 2

Det er tv-produksjonsselskapet Strix Televisjon som står bak konseptet, og har produsert denne serien for TV 2. Farmen er utviklet i Norge, og er derfor en norsk reality-serie, med norske deltakere. I farmen har vi ca 10-15 deltakere som skal bo sammen på en gård. Der skal de bo slik menneskene bodde for 100 år siden. Dette vil blant annet si at det ikke er tilstrekkelig med moderne hjelpemidler på gården, så her må de lære seg å samarbeide tett med hverandre. Disse menneskene bor sammen 24 timer i døgnet, noe som vil si at tålmodighet er en fin egenskap å ha. Det er ulike regler inne på gården. Hver uke skal blant annet en av deltakerne være storbonde, denne personen skal styre oppgavene deltakerne får for å tjene penger til mat. Hver uke vil en deltaker ryke ut, og må dra hjem. Det er også mulig at det kan komme inn 2-4 nye utfordrere på gården i løpet av serien. Det gjelder altså å klare seg best så lenge som mulig.

Dramaturgien i denne serien: reality-serien er bygd opp ved at vi har helter, skurker, intriger og sjalusidrama. Serien har avstemninger, og det er her spenningsoppbyggingen kommer frem. Hver uke er det avstemning om hvem som skal ut, og her kommer toppunktet for spenningen. Det blir også spenning når intrigene og konfliktene mellom deltakerne (skurkene og heltene) kommer frem, vi vil vite hvem som "vinner" diskusjonen, og hvem som blir venner igjen. Denne serien har fakta, ettersom det er reality, men likevel kan det også være en antydning til fiksjon i serien. Grunnlaget for det, er at virkeligheten er nokså manipulert, det kan tenkes at deltakerne i blant får beskjed om å skape intriger og gjøre ting de ikke kunne ha funnet på selv. Dette for å lage et bra og interessant program der det skjer ting. Menotoren som kommer for å gi deltakerne ukesoppdraget, er også utkledd som om han var fra gamledager. Dette blir også fiksjon, ettersom vi menneskene ikke går slik nå i dag. I tillegg har vi liksom-forfedre som kommer på gården for å skape bråk og problemer for deltakerne. Alt dette er bare laget til, for å skape en viss spenning i serien.

En typisk krangen på Farmen.

Noen sider ved deltakerne som blir vist, er kanskje ikke de mest heldige sidene. Disse uheldige sidene blir som regel vist fordi det er det som gjør at tv-programmet blir interessant og da skjer det litt i serien. Etter hvert i serien merker vi at disse personene får tittler som helter og skurker, vi får noen forhold til personene, som gjør at vi tenker at "denne personen må vinne konkurransen".

Målgruppa for Farmen vil jeg si er egnet for de fleste aldersgruppene. Denne serien kan sees av både barn, unge, voksne og eldre. På premieren for sesong 5 i år 2008, hadde programmet 802 000 seere, noe som gav TV 2 en markedsandel på 50,4%. Jeg vil si at Farmen er et viktig program for TV 2, ettersom det er en god del mennesker som ser på denne serien.

Farmen er gjennom alle sesongene blitt godt dekt av ukeblad ol. Se & Hør er blant annet et ukeblad som har skrevet mye om serien. Noen av deltakerne, spesielt de som har kommet lengst i serien, har også blitt kjendiser. Et eksempel på det er deltakeren Silje Hvarnes (30) som ble sammen med programlederen Gaute Grøtta Grav. Årsaken til at hun ble kjent er at hun vant hele Farmen i år 2008, og hun ble også sammen med programlederen, og hun er nå i dag også veldig kjent. Hun har nå et eget tv-program med medprogramleder Gaute Gøtta Grav, programmet heter "Villdyrlegen".
Et annet eksempel er Silje Trosten Johnsen som vant Farmen i år 2010. Hun ble ikke godt likt av seerne ettersom hun kom med frekke kommentarer og ikke var samarbeidsvillig. Det ble blant annet opprettet hatgrupper på Facebook, og hun mottok trusler på e-post. Hun blir som Silje Hvarnes ofte avbildet i Se & Hør også i dag.

Silje Trosten Johnsen.

Farmen er et helt greit program å følge med på. Det er underholdende, og det er spennende å se hvordan deltakerne klarer seg ved å leve som om det var 100 år tilbake.